Skip to content

Baklengskompatibilitet og bakstreveri

7. september 2016

Er baklengskompatibilitet blitt helt avleggs? Og hvordan kan det ha seg at en rivende teknologisk utvikling på den ene siden stadig tvinger oss til å skifte ut dingser vi egentlig godt kunne brukt i mange år til, samtidig som den ikke kan skaffe til veie dingser man skulle tro var helt selvfølgelige?

På hytta har vi – eller hadde vi, inntil nylig – følgende utstyr til formidling av lyd og bilde: En en helt enkel, og dum, viser det seg, to år gammel dekoder fra Canal Digital. En liten, kanskje 19 tommer stor, flatskjerm-TV som jeg egentlig har vært ganske glad i helt siden den dagen jeg fraktet den i taxi hjem fra Linderud senter til min den gang nye leilighet på Tonsenhagen i 2006. Og en passelig liten boks med forsterker og høyttaler. Egentlig sikkert primært beregnet på å spille musikk fra telefon og iPad og sånt via Bluetooth, men den har også en AUX eller minijack-inngang for folk som eventuelt er så bakstreverske at de ikke har Bluetooth på alle dingsene sine. Denne ble innkjøpt for knappe to år siden, til store protester fra selgere som helst ville prakke på oss en såkalt lydplanke. Lydplanke må man ha når moderne TVer er så slanke at de innebygde høyttalerne bare er for en vits å regne. Men vi ville altså ikke ha en planke som er tre ganger lengre enn TVen og breier seg ut over hele skjenken. Vi snakker tross alt om hytta her. Derfor den greie, lille boksen som via en grei, tynn ledning kunne formidle lyden fra TVens hodetelefon-utgang. Alt var såre vel.

Inntil de begynte å ringe fra Canal Digital i sommer. Flere ganger. Selv om vi sa at vi var på biltur i Sverige og gjerne ville vente noen dager med å snakke med dem. Til slutt ga jeg etter og snakket. Først måtte jeg lytte til en lang tirade om hvor utrolig kul den nye, smarte dekoderen deres er. Og om hvordan vi nå kunne få et helt enestående tilbud om å få kjøpe denne boksen til egentlig bortimot halv pris. Om vi bare slo til nå, fort. Det skal sies at den «gamle» dekoderen akkurat hadde begynt å fuske litt, så jeg var forsåvidt nysgjerrig. Men etter at selgeren hadde fått tuta fra seg, forklarte jeg at vi ikke ville ha noen smart boks. Vi ville gjerne ha en dum boks, sa jeg. Vi snakker tross alt om hytta her. Det var dumt, mente selgeren. Den boksen vi hadde kom til å dø snart, og selv om den overlevde mot alle odds (det sa han ikke, men de er vel programmert til å gå i stykker etter to år) så ville vi få store problemer med programvareoppdatering. Og nye, dumme bokser lager de ikke, fordi alle andre vil ha smarte, dyre bokser. Til slutt sa jeg ja. Jeg håper de teipet samtalen og at noen, i en eller annen opplæringssituasjon, legger merke til det viktige kontrollspørsmålet selgeren ikke stilte meg, til tross for at jeg må ha fremstått som ganske bakstreversk og hadde poengtert at dette var på hytta.

Etter et par uker kom hentelappen på den nye, smarte boksen i posten. Samme dag deaktiverte Canal Digital programkortet i den gamle dekoderen, til tross for at den nye altså lå og ventet på oss på en Coop-butikk. Semifinale i OL og greier. Men akkurat denne blemma rettet de raskt når vi til slutt ringte dem, og etter å ha forklart nok en gang at dette var på hytta, fikk vi en uke på oss til å sette opp den nye boksen.

Neste helg. Jeg manner meg opp med et stort glass vin, og pakker ut det smarte vidunderet. Det er da det slår meg, det jeg hadde fortrengt fra en tilsvarende opplevelse med Get for noen få år siden. Og dette er selvsagt kontrollspørsmålet selgeren hos Canal Digital skulle ha stilt meg, før han presset igjennom salget sitt. Den gamle TVen har ikke HDMI-inngang. Den nye, smarte boksen har bare HDMI-utgang. Minnene strømmer på om hvordan jeg trålet både Internett og ymse elektronikk-sjapper etter en overgang fra SCART til HDMI. Det finnes ikke, sa de. Det er umulig, det. Det er jo analog til digital. Det går ikke. Selv en bakstrever som meg forstår at det selvsagt går. Det er jo nødt til å foregå konvertering mellom analoge og digitale signaler over alt hele tiden. Men altså ikke i en dings eller en ledning som jeg kan få kjøpe for noen hundrelapper på Elkjøp.

Dermed måtte vi bare hoppe i det sure eplet, eller hva det nå heter, og kjøpe en ny TV. Det var jo ikke bare ille, selv om det svir i lommeboka, for vi var begynt å bli litt frustrerte over at vi ikke greide å lese tekstingen på den lille, gamle TVen lengre. Ikke greide jeg å se ballen i håndballkampene heller. Og å se på Skam kunne vi nesten bare glemme, for det å lese SMS-boblene som stadig dukker opp på skjermen der forutsatte at man stod 20 cm fra TVen.

Så da kjøpte Jonny ny TV, mens jeg satt på jobben og svarte «kjøp, kjøp!» som en hvilken som helst aksjemegler når han spurte om jeg var enig i valget av modell. Det var midt i semesterstart. Da jeg endelig kom meg ut på hytta igjen, hadde han koblet opp alt. Bortsett fra den eksterne høyttaleren. Det er liksom mitt domene. Enkelt!, tenkte jeg og sjekket meg et lite glass vin. Og snudde TVen. Bak-frem. Opp-ned. Ut-inn. Nei. Ingen hodetelefon-utgang. Ikke engang en vanlig stereo-utgang. Bare én utgang for lyd: Fiberoptikk, også kalt TOSLINK. Jeg bante. Jeg Googlet. Jeg leste meg opp på TOSLINK som både var en nyvinning – opprinnelig fra Toshiba, derav navnet – og samtidig nærmest avleggs. Jeg lette, og mente til slutt at jeg fant en kabel som skulle være en overgang fra TOSLINK til minijack. Jeg kjøpte den, til noen få hundrelapper. Sånn skal det gjøres.

Kabelen kom i posten etter få dager, og neste helg var det fram med vinglasset og snu TVen igjen. Kabelen passet fint inn i det lysende, røde fiberoptiske hullet. Men jeg fikk straks bange anelser da det lyste fiberoptisk rødt ut av minijacken i andre enden. Ganske riktig. Den passet fint inn i minijack-hullet, men noe lyd kom ikke. Det begynte å ane meg, og en tur til Elkjøp i dag bekreftet mistanken. Overgang fra TOSLINK til minijack? Nei, det finnes ikke. Det er ikke mulig. Som om ikke fiberoptiske signaler konverteres til analoge og digitale signaler, hele tiden, over alt. Men ikke i en kabel jeg kan kjøpe til noen skarve hundrelapper. Jeg spurte Elkjøp-gutten hva jeg nå skulle gjøre. Kjøp en lydplanke, sa han. Alt er fiberoptisk nå, sa han, så det var ikke så veldig rart (bare litt) at Samsung produserer TVer uten hodetelefon-utgang.

Jeg har merket meg at den nye, smarte boksen fra Canal Digital har gode, gammeldagse stereo-utganger, så jeg spurte også Elkjøp-gutten om han trodde jeg kunne ta lyden direkte fra dekoderen. Du kan jo prøve, sa han. Akkurat det hadde jeg skjønt selv, bakstreveri til tross. Så nå er jeg uhyre spent på hvor smart den nye, smarte boksen viser seg å være. For en overgang fra to pluggers stereo til minjack fant jeg etter 20 sekunders leting i alle-de-gamle-kablene-esken min hjemme. Uten engang å ha drukket en dråpe vin.

Advertisements
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: